Litt om Bier og deres Honningproduksjon
Et bisamfunn holder sammen ved at alle biene har hver sin oppgave i dette fascinerende samfunnet. Fra de blir født og frem til de dør har de mange oppgaver, men når de får de forskjellige oppgavene er nøyaktig bestemt utifra alder. Kort fortalt så finnes det 3 typer bier i en bikube bestående av opp til 50-60 000 bier om sommeren. Et bisamfunn består av en dronning som legger egg(yngel), noen hundre hannbier(droner) og mange tusen arbeidsbier. Arbeidsbiene er de som har oppgaver utifra alder og behov i kuben. Systemet fungerer i rekkefølgen: Renhold, fôring av yngel, voksproduksjon, vakthold og innsamling av honning og pollen. Så til eksempel: Det første en arbeidsbie gjør når den kommer til livet er å rengjøre cellen den kom ut av og det siste den gjør er å samle pollen. Bier er utrolig flittige arbeidsfolk. Levetiden til en bie er ca 30 dager. Den korte levetiden skyldes overarbeid. Ikke så rart hvis man vet at biene må besøke over 20 millioner blomster – eller mer enn 60 000 flyturer for å produsere 1 kg honning! Ingen ferie i denne bigården!
Så hvordan blir honning til?
Hos oss samler biene nektar og pollen hovedsaklig fra bringebærbusker, men også fra blomster og andre vekster. Biene finner nektar i blomstene som de omdanner til honning ved å tilsette enzymer og redusere vanninnholdet. Nektaren som blir til honning og innsamlet pollen brukes som mat inne i kuben. På veien som nektar innsamlere har biene besøkt mange forskjellige blomster og har på den måten bestøvet andre blomster med pollenkorn som sikrer befruktning(pollinering) og videre frø dannelse.
Når biene forsegler honningen i rammene er det et tegn på at den er ferdig tørket. Den har da et lavt innhold av vann(18-19%) og forsegles for lagring. Når vi skal høste honningen fjerner vi forseglingen og setter rammen ned i en honningslynge. Dette er en sentrifuge som roterer raskt nok til at honningen blir kastet ut av cellene. Videre blir honningen silt fri for urenheter, som rester av forseglingen vi tok av. Honning er et rent naturprodukt og tilsettes ingenting. Når den er silt settes den kjølig noen dager før den røres.
Når honningen slynges er den flytende og klar i fargen. Dette kalles ukrystallisert honning. Ved å røre honningen kontrollerer birøkteren krystalliseringsprosessen. Hvis honning ikke blir rørt vil den få en fast form med grove krystaller. Når birøkteren gjentatte ganger rører(over flere dager) i honningen, knuses de grove krystallene og blir til fine krystaller. Dette resulterer i en glatt og fin honning. Dette kalles krystallisert honning og er det som kalles vanlig honning. Siste steg er å tappe den faste honningen over på glass.